Spydspiss eller Sinke: Ambisjoner som motor for Ringerikes Utvikling
God infrastruktur som veier, jernbane, flyplasser og bredbånd er grunnleggende for økonomisk vekst. Vi har mye av dette på plass, men det kan alltid bli bedre. Vurderingen vår er derfor at vi ligger på et "gult lys" her – det er rom for forbedring.
En utdannet arbeidsstyrke tiltrekker bedrifter. Med nye skoler og som en integrert del av Oslo-regionen, har vi god tilgang til kvalifisert arbeidskraft. Dette gir oss et "grønt lys".
Evnen til å skape og ta i bruk ny teknologi er avgjørende. Vi har allerede næringsklynger, gode virkemidler som etablererveiledning og inkubatorer. Sammen med tilgang til kapital, har vi gode forutsetninger for vekst. Også her lyser det grønt.
Enkel tilgang til nasjonale og internasjonale markeder er viktig. Med god digital tilkobling og unik beliggenhet, er vi godt posisjonert. Nok et grønt lys.
Politisk stabilitet og effektiv og forutsigbar forvaltning tiltrekker investeringer. Norge er kjent for sitt stabile demokratiske system, noe som gir forutsigbarhet og reduserer friksjon. Dette er et område som alltid kan bli bedre, men vi gir det et gult lys.
Med disse forutsetningene på plass skulle man tro at vi har alle muligheter for utvikling og vekst. Likevel ser vi ikke den veksten vi ønsker oss. Hva kan være årsaken til dette?
Vekstbarometeret, utarbeidet årlig av Universitetet i Sørøst-Norge (USN) i samarbeid med Sparebank 1 Ringerike Hadeland og RNF, gir noen svar. Rapporten for i år viser at mye planlegging og store planer, samt nye bedrifter, dessverre ikke har ført til ønsket vekst. Dette skyldes blant annet for lite ambisiøse planer og investeringer, i følge USN. Selv om vi har tilgang til kapital og ekstern kompetanse, møter vi utfordringer som beskjedne vekstambisjoner, mangel på kvalifisert arbeidskraft og lav adopsjonsgrad av ny teknologi, som kunstig intelligens. USN klare anbefaling er at resultatene fra analysene blir retningsgivende for videre arbeid med næringsutvikling i regionen. Ergo – næringslivets egne vekststrategier.
Et retorisk spørsmål kan da være: «Mangler vi ambisjoner eller mangler vi forutsetninger?» Hvis vi forstår våre forutsetninger som en ramme, er det klart at det ikke er denne som begrenser oss. Vår yteevne får god plass innenfor rammen av våre forutsetninger denne boksen, så hva mangler?
Jeg bruker ofte en modell jeg kaller kompetanseformelen. Den kan artikuleres som følger: «det er ikke det vi vet, men det vi gjør med hva vi vet, som definerer vår yteevne». Fomelen beskrives som følger «yteevne = kunnskap x evne x vilje», og modellen er like valid for regioner som for personer: Alle tre dimensjoner må være til stede, men vi klarer ikke å yte høyere enn det som er vårt laveste nivå.
Analysene jeg viste til tidligere, viser at vi ikke mangler kunnskap eller forutsetninger. Vi har all den kunnskap vi trenger, og vi har forutsetninger langt utover gjennomsnittet. Da gjenstår ambisjonene, eller målene. Det er da kanskje et paradoks at regionens mange strategier for økt verdiskaping er knyttet til kunnskap og forutsetninger, mens få er knyttet til våre ambisjoner og vårt omdømme - For det er omdømmet vårt som skaper forventningene til oss, som igjen reflekteres i våre ambisjoner.
Veien til regional vekst går ikke bare gjennom mer kunnskap og bedre rammebetingelser. Det er like viktig å utfordre våre ambisjoner og vilje til endring. Vi må fortsette å styrke vår kunnskapsbase og forbedre rammebetingelsene for næringslivet, samtidig som vi utvikler nye strategier som inspirerer til høyere ambisjoner og handling. Ved å kombinere kunnskap og vilje, kan vi skape en bærekraftig og blomstrende fremtid for Ringeriksregionen. RNF sin oppfordring er derfor: La oss ta denne utfordringen sammen og skape en fremtid vi kan være stolte av – med løsninger og strategier som treffer alle tre premissene for økt yteevne.
Til slutt tilbake til spørsmålet: Er Ringerike en sinke eller en spydspiss? Svaret er ikke binært. Vi har plass, kraft og konnektivitet, og de beste rammebetingelsene man kan ønske seg for vekst. Men veksten er beskjeden, median husholdningsinntekt er lav, og det økonomiske handlingsrommet i lokal forvaltning er derav begrenset. Altså, på den ene siden spydspiss – på den andre sinke.
Min konklusjon er mer tydelig: Spydspissen på bildet er fra Ringerike og den er fra eldre jernalder. Mens store deler av Norge fortsatt slo hverandre i hodet med treklubber, var Ringerike en spydspiss – kulturelt, teknologisk, forretningsmessig og politisk.
Ringerike har omstilt seg fra «gammel» prosessindustri og militærgarnison til ny mekanisk industri, moderne prosessindustri, ny datasenterindustri og nye tjenesteytende klynger. Vi har noen av de mest offensive og lønnsomme næringslivet på Østlandet og de mest offensive eiendomsselskapene og eiendomsutviklerne i landet. Gjennom godt tverrsektorielt samarbeid har den nedlegningstruede «distriktshøyskolen» gått i bresjen for etableringen av et av Norges største universiteter – USN.
Alt dette har skjedd på mindre enn 20 år. RNF er tydelig på at ikke all utvikling og verdiskaping kan måles i median husholdningsinntekt. Den er en god indikator på at vi har en vei å gå, men noen sinke er vi ikke. RNF lander på spydspiss.
For å virkelig utnytte vårt potensial, må vi sette oss høyere mål og jobbe mot større ambisjoner. Det er ambisjonene våre som vil drive oss fremover og sikre at vi ikke bare forblir en spydspiss, men at vi også leder an i fremtidens utvikling og vekst. La oss sammen ta denne utfordringen og skape en fremtid vi kan være stolte av
Medlemsnytt
