Nytt klimasenter på Vestern: Lokale bønder gir 13 millioner til Ringerikssamfunnet

Norderhov Sogneselskap kan takke sine forutseende forgjengere for sin bunnsolide økonomi. I 1900 kjøpte de Benterudplassen for 2.200 kroner. Denne ble videresolgt til Tronrud Eiendom i 2016, og det lokale bondelaget kunne innkassere en fortjeneste på 30 millioner kroner. Dette ble plassert i fond og aksjer, i tillegg til gårdskjøpet på syv millioner. Ifølge planen, åpnes dørene til et helt nytt klimasenter på Vestern gård våren 2023. 

-Det var stor interesse for denne landbrukseiendommen da den ble lagt ut for salg, men vi trakk til slutt det lengste strået, forteller Lars Fredrik Stuve, kornbonde og styreleder i Norderhov Sogneselskap. -Tanken om andelslandbruk og en undervisningsarena for det grønne skifte falt tydeligvis i smak hos selger. 

Med unntak av syv dekar som er avsatt til andelslandbruk, er all dyrket mark forpaktet bort. Slik innfris driveplikten - boplikten ble de fritatt fra da konsesjonen ble tildelt. 

Den velholdte låven fra 1941 inneholder fjøs, korntørke, vedskjul, stall og hønsehus. Med et budsjett på 16 millioner kroner, skal dette ombygges til teknisk velutstyrt møteamfi, utstillingshall, kafeteria, serveringskjøkken, kontor, toaletter og sanitærrom. For å bevare innvendig konstruksjoner så uendret som mulig, skal låven isoleres og kles utvendig. 

Den "grønne låven" på Vestern

Utgangspunktet for prosjektet var en tradisjonell "Inne på tunet" besøksgård. I disse dager presenterer Norderhov Sogneselskap en utfyllende prosjektrapport på en låve ombygget til en moderne og interaktiv besøks-, opplevelses- og undervisningsarena for barn og unge. Her vil kunnskap om det grønne skiftet bli formidlet i naturlige omgivelser, som et supplement til de mer typiske klasseromssituasjonene. 

-Kunnskap er helt avgjørende for at hver enkelt av oss forstår viktigheten av det grønne skiftet. Det handler om hvordan Norge skal bli et lavutslippsland innen 2050. Med Klimasenteret på Vestern, ønsker vi å kunne bidra til å skape økt interesse og forståelse for dette, sier Stuve. -Nå håper vi at Ringerike og gjerne andre kommuner i regionen ønsker å støtte oppunder denne undervisningsarenaen. Så langt har vi ikke kommet over tilsvarende prosjekter andre steder i landet. Her har Ringerike et potensial til å vekke nasjonal interesse. 

Rett utenfor låvedøren ligger syv dekar dyrket mark som er øremerket Ringerikes første andelslandbruk. 

På lag med næringslivet 

Hoveddelen i låvens andre etasje er prosjektert med en utstillingshall tiltenkt permanente, interaktive utstillinger. Her vil det lokale næringslivet bli invitert til å vise frem og promotere deres bidrag til det grønne skiftet. Et velutstyrt møteatrium og øvrige fasiliteter stilles også her til disposisjon. 

-Mulighetene er mange. Realisering og endelig utforming av klimasenteret ønsker vi at skal skje i samarbeid med det lokale næringslivet og Ringerike kommune. Gode signaler og tilbakemeldinger fra bedrifter som vi allerede har vært i kontakt med, gir all grunn til optimisme, sier en entusiastisk styreleder. -Men, vi trykker ikke på startknappen før både investering- og driftsbudsjettet er i boks. 

Arbeidet med å innhente nødvendig kapital i form av økonomisk støtte fra stiftelser, fond og lokale bedrifter er allerede i gang. Selv legger bøndene seks millioner kroner i potten. 

Dyrke selv

Bondelaget har selv ingen kommersielle hensikter med gården, men de ønsker at den skal komme Ringerikssamfunnet til gode. I tillegg til klimasenteret, er det satt av syv dekar dyrket mark til det som vil bli Ringerikes første, og etterlengtede, andelslandbruk. Johan Wollin, bosatt i Åsa, med bred erfaring fra andelslandbruk, er engasjert som driver. 

Mot en årlig avgift får man i fellesskap mulighet til å ta del i hele syklusen; plante ut, luke, høste inn og kanskje viktigst av alt - lære litt om hage- og gartnerdrift. I forlengelsen av dette har Ringerikes Birøkterlag hektet seg på med både utstillingskuber og andelskuber på Vestern. 

Planen er å ha mellom 20 og 50 andelshavere. Før oppstart har de allerede 18 navn på lista. Noen setter i gang allerede i år, mens andre ønsker å avvente omlegging fra konvensjonelt til økologisk dyrkbar mark, noe som tar to år. Skulle interessen ta helt av, så har de 114 dekar å gå på.