Bred støtte og tydelig engasjement på folkemøte om Lloyds Hønefoss
Folkemøtet ble holdt i ByLab i Hønefoss sentrum og var åpent for alle. Møtet startet med fire innledninger som satte prosjektet inn i en historisk, faglig og fremtidsrettet ramme.
Lokalhistoriker Jan Helge Østlund innledet med å gi en historisk gjennomgang av Øya-området. Hans hovedpoeng var at området alltid har vært i utvikling, og at endring og omstilling har vært det eneste konstante både her og i Hønefoss som by.
Prosess, medvirkning og nasjonale føringer
Deretter redegjorde Ellen Grønlund, utviklingsdirektør i Tronrud Eiendom og styremedlem i Lloyds Hønefoss, for prosessen bak prosjektet. Hun viste hvordan medvirkning, dialog med myndigheter og justeringer underveis har vært en del av utviklingen over tid.
Grønlund trakk også linjer til nasjonale føringer for bærekraftig by- og samfunnsutvikling, og pekte på hvordan prosjektet – sammen med andre sentrale byutviklingsgrep i Hønefoss – svarer på mål om fortetting, redusert arealbruk og mer levende bykjerner.
Arkitektoniske grep og hensyn til vern
Ansvarlig arkitekt Esbjörn Kjell fra DARK Arkitekter gikk deretter gjennom de arkitektoniske hovedgrepene i prosjektet. Han redegjorde for endringer og tilpasninger som er gjort etter at DARK overtok prosjektet fra Snøhetta, med særlig vekt på bærekraft, materialbruk, byrom og hensyn til vern.
Kjell understreket at sol- og skyggestudier inngår i reguleringsplanen for området, og at planen åpner for et bygg som er høyere enn det som nå foreslås. Han viste også til hvordan materialvalg og fasader er tilpasset vernemyndighetenes krav og bygulvets kvaliteter.
Markedsbehov og byliv på bakkeplan
Haakon Tronrud, en av eierne i Tronrud Eiendom og daglig leder i Lloyds Hønefoss, avsluttet innledningene. Han la vekt på at prosjektet er forankret i markedets behov og i ønsket om mer aktivitet i sentrum.
Tronrud beskrev hvordan prosjektet kombinerer hotell, kontorer, handel og tjenesteyting, med byliv på bakkeplan og hotellfunksjoner som også bidrar til aktivitet i byrommet. Prosjektet inkluderer 120 nye hotellrom med 240 senger – et tilbud Tronrud viste til at Hønefoss i dag mangler.
Spørsmål, kritikk og støtte fra salen
I den åpne spørsmålsrunden tok rundt ti personer ordet. Spørsmålene spente fra by- og stedsutvikling til arkitektur, skyggeforhold og prosess. Noen få uttrykte tydelig kritikk, hovedsakelig knyttet til estetiske vurderinger og skygge.
Innspillene ble møtt med takksigelser og svar fra både utbygger og arkitekt. Det ble understreket at reguleringsplanen ligger fast som ramme for prosjektet, men at innspill tas med videre innenfor disse rammene. Ingen innspill ble avvist.
Flere innlegg fra salen uttrykte støtte til prosjektet og takknemlighet for at utviklingen nå går videre. Både underveis i dialogen og mot slutten av møtet ble dette møtt med applaus.
Om roller og tillit
Under møtet ble det også reist påstander som satte spørsmålstegn ved kommunens rolle i prosessen. Kommunen var ikke til stede i formell rolle under møtet. Møteleder viste i denne sammenheng til erfaringer fra næringslivet om profesjonell saksbehandling og ryddige prosesser i kommunen.
I byutviklingssaker er det et kjent fenomen at de som ønsker omkamp ofte mobiliserer sterkest og formulerer seg tydeligst, mens støtte i større grad kommer til uttrykk gjennom tilstedeværelse og aksept. Nettopp derfor blir det viktig å se både på bredden i innspillene og på helheten i rommet.
God stemning
Alle innlederne fikk applaus, og mot slutten av møtet var stemningen preget av optimisme og lettelse over at prosjektet nå er i gang. Etter møtets slutt fortsatte samtalene i rommet i en positiv tone, og flere benyttet anledningen til å takke utbygger for å ta ansvar for videre utvikling av Hønefoss sentrum.
